La "GS"
Av Helge Moe
Spildrejorde
Da GS'en ble lansert i oktober 1970 (ja det er
faktisk så lenge siden) var det selvfølgeligheten som
stod frem. Citroën hadde et press på seg for å
fylle opp tomrommet mellom 2 CV og D-modellene (neida vi har ikke
glemt AMI og Dyane). Bedre sent enn aldri ble det sagt, og Citroën
hadde fått sin bil i det segmentet av markedet med høyest
salg i Europa-sammenheng. Dette innebar også en betraktelig
utvidelse og oppgradering av enkelte av Citroëns produksjonsanlegg.
I kjent stil ønsket Citroën å
lage et avansert kjøretøy. Det var nettopp det GS'en
var. Med sine egne løsninger og med hydraulisk fjæring
osv. ble imidlertid dette en dyr bil å produsere, men så
ble den da også straks kåret til årets bil i Europa.
Ved lansering fantes modellene Confort og Club
(bedre utstyrt). Disse var utstyrt med 1015 cm3 lett-metalls luftkjølt
boxer motor med doble overliggende kamaksler. GS'en fikk midtstilte
bremser og en rekke andre tekniske finesser vi kommer tilbake til
i et senere nummer av "Gasskula". I tillegg til de markante
runde utvendige linjene fra R. Opron fikk også interiørtegnerene
slått seg løs. Instrumentpanelet preges også
av runde linjer. Videre er dashbordet kjennetegnet ved en bue som
dekker hele oversiden av dette, langt mer likt det vi finner i 80-tallets
biler enn hos datidens konkurrenter som var heller flate med unntak
av speedomenter som stakk ut. Et annet kjennetegn er håndbrekk-håndtaket
stikkende rett ut i høyde med instrumentene. De skulle jo
virke på forhjulene så klart, og i og med at skivene
var midtplassert på hver sin side av girkassen…Selve
instrumentene innebar lansering av det etterhvert så kjente
"badevektsspeedometeret", dvs med rullende tall bak ett
forstørrelsesglass og med tall for antatt bremsestrekning
!!! Helt suverent….Dette ble jo også standard i CX serie
1. og senere i BX. Turtelleren var i motsetning til speedometeret
av konvensjonell art. Rattet var en-eket og spaker til lys osv.
av normal type. Serie 1 GS kjennetegnes ellers ved krom lister rundt
lyktene bak og felger med ovale åpninger.
Kort tid etter lansering utvikler Citroën
en GS break bygget på samme lest som personbilen og øvrig
minimal endring i design. Legg merke til den enorme bakluken når
du ser en neste gang, med vindu som buer opp på taket…flott!.
I september 1972 introduserer Citroën 1222 - motoren (som regel
omtalt som 1220) som "gir bilen den fleksibilitet og fart den
fortjener" for å sitere en fransk motorjournalist. I
1973 selges en rimelig grunnmodell kalt G spesial med 1015 cm3,
samtidig som GS med birotor motor lanseres (dekkes i senere nummer
av Gasskula). I 1974 får den flotteste modellen betegnelsen
Pallas og kjennetegnes av krom kapsler og sidelister og øvrige
detaljer som "chevron" setetrekk ol. Disse hadde også
toneavstemt dashbord!. Citroën lanserer herved også sportsutgavene
av GS dvs GS X og X2 med hhv. 1015 og 1222 cm3. Foruten nye forgassermodeller
fikk disse bilene eget dashbord med runde instrumenter og tåkelys
montert i fronten. Vindusrammene i krom eller i lakk-farge var sorte
på disse utgavene. Av alle ting markedsføres en todørs
varebilversjon av GS på kontinentet. I 1975 fikk GS nye framstoler
og endrede giroverføringer som innebar en den skråstilte
girspaken ble erstattet til fordel for en vertikalstilt (som på
CX). I 1977 presenteres GS serie 2.
I 1975 og 1976 selger GSen meget godt med produksjonstall
på hhv. 218 000 og 232 000, men Citroën føler
at en oppgradering er på plass. Som 1977-modell fremstår
derfor GS i fornyet utgave. Endringene er først og fremst
kosmetiske. I fronten monteres ny grill med tverrgående lister/barer
à la CX, i sort for Spesial og krom for Club og Pallas. Denne
erstatter den mer karakteristiske "bikube" grillen fra
serie 1. Bak får GSen nye lykter uten krom innramming, men
med en bred aluminiumslist som dekker hele bakluken i overkant av
lyktene. Dette også mer likt CX fra denne tiden. Sportsutgavene
GSX og GSX2 får sorte mattlakkerte støtfangere for
å skille seg mer ut. På interiørfronten skjer
det mest med dashbordet. Speedometeret av typen badevektutgaven
blir nå droppet til fordel for konvensjonelle runde instrumenter.
Dette blir fulgt opp av en tilsvarende turteller og plassering av
varsellamper. Instrumentpanelet ser tøft og tidsriktig ut,
men har jo mistet noe av sitt særpreg (dette sagt det er til
å bli glad i det også). Ellers av detaljer nevnes at
det dukker opp dørlommer på dørene og at break'en
får visker bak OH LA LA.....
I 1978 skjer ikke allverden med modellserien, mest
markert er nye stålfelger uten hull beregnet på montering
av en ny serie hjulkapsler/navkapsler. Salgsmessig når GS'en
sitt toppår med produksjon av 260 000 biler. De mest GS interesserte
av oss vil imidlertid huske modellen "Basalte". Denne
ble kun produsert i 1800 eksemplarer hvorav noen få havnet
i Norge. Disse bilen var basert på GS Club lest med 1220 motor.
De var sorte med røde striper langs siden (mange striper).
Bilene hadde grønne ruter og soltak. Setetrekkene var spesielle,
oransje/røde med midtfelt i hvitt med sorte sikksakk mønster.
I tillegg hadde Basalte de nye Pallas kapslene i stål... Ser
dere en slik GS, ta kontakt med klubben straks….
I 1979 ble det produsert ca 170 000 biler. GS solgte
fremdeles meget bra, ikke minst være introduksjonen av GS
X3 med 1300 ccm motor og 65 hk. Med spoiler og egne kapsler og slikt
var dette en riktig snerten sak. Toppfarten var hele 158 km/t. "quel
puissance!!". 1979 markerer imidlertid den største endringen
i G-modellenes produksjon. En helt ny utgave lanseres. Denne gangen
snakker vi om mer enn kosmetiske justeringer….
GS modellen ble produsert i 9300 eksemplarer i 1980 før
produksjonen ble lagt ned til fordel for GSA. De siste GS var av
typen "spesial" med 1130 motor.
"La GSA..."
Den plastiske revolusjon....

Den største endringen i GS-modellenes
historie skjedde ved lanseringen av GSAen i april 1979 (A'en står
for avansement eller fremskritt har det blitt påstått,
er det noen av leserne som vet??). Sett i forhold til GS fremstår
GSAen som en utseendemessig mer tidsriktig bil for 80-årene.
Endringene er ett resultat av det jeg kaller en plastisk revolusjon
eller operasjon om man vil. De markante endringene i så
måte er plaststøtfangere, plast dørhåndtak,
plast speil (profilerte à la CX), markerte sidelister i
gummi, plastkapsler (særlig på litt senere modeller),
sorte lister rundt vinduene, grill i helplast, nye baklykter osv...Meeeget
tidsriktig ja. Omtalen den fikk var da også at "nå
var GS'en blitt skikkelig snerten/sporty". Stål og
krom ble ansett for gammeldags og tregt (jada jeg innrømmer
at det gjaldt meg også, senere har man blitt voksen/moden).
Vi ante jo at det måtte gå den veien da stålfangerne
på GS'en ble levert sorte på X modellen fra 1977??.
Innvendig skjedde en lignende revolusjon.
Dashbordet er et helt kapittel for seg selv. Det ble radikalt forandret
De konvensjonelle instrumentene som ble adoptert i 1977 ble forkastet
på alle modellene (med unntak av de høyrerattede biler
som har instrumenter à la GSX3!). Badevektinstrumenteringen
dvs speedometer som ble introdusert med GS i 1970 og var beholdt
i CX' ble gjenninnført til stor glede for alle oss entusiaster.
Nå ble også turtelleren på modellene X3 og Pallas
også av badevekststypen, akkurat som på CX serie 1.
Utformingen av hele instrumentpanelet ble endret. Satelittbetjening
i form av to avlange satelliter pepret med knotter på hver
sin side av rattet, eller bak rattet for å være presis,
ble innført. Den venstre og viktigste med kontroll for lys,
blinker, visker kjente vi igjen fra Visa modellene. Den høyre
besto av 8 knapper som tangentene på et trekkspill... I tillegg
til alt dette innførte Citroën en form for diagnosepanel
i overkant av speedometer og turteller. Dette er ca 17 x 7 cm!!
og viser en skisse av bilen med piler fra lysende kontrollamper
til de forskjellige komponentenes plassering i bilen. Helt annerledes
enn noe annet og virkelig et av Citroëns mesterverk på
instrumentpanelfronten, og det sier jo ikke så rent lite i
seg selv.
Når dette er sagt har jeg
ikke nevnt den viktigste endringen innført gjennom lansering
av GSA. Citroën endret bilen slik at det ble en skikkelig kombi
5- dørs utgave. Dvs at bakre vindu løftes opp som
en del av luken. Det tok nesten 10 år!!. (OK setene på
GS club kunne legges ned, og det går å tre inn et skap
el, men GSA er mer praktisk slik sett, bortsett fra den forhøyde
lastekanten...). Som kjent gjorde jo Citroën ikke dette med
CX, dessverre vil mange si, men det er jo en annen historie. Til
gjengjeld klarte de jo dette med XM på en aldri så elegant
måte. Onde tunger vil vel si at Citroën fortsetter i
samme trend ettersom det tok over to år før Berlingo
kom med skyvedør, men det har vel med den enorme suksessen
den modellen har hatt kontra produksjonskapasitet, mer enn noe annet,
velger jeg å tro.
Selv om GSA fremstår som
en "plastisk revolusjon" er det langt mer som ble lagt
inn i arbeidet med endringen av modellen. Det ble bl.a. gjort endringer
i bakhjulsoppheng med kraftigere stab. stag og endrede gasskuler.
Videre gikk man over fra en svak en-trinns varmevifte og to trinns
kjølevifte til tretrinns og langt mer effektiv viftemotor.
Tenk å få varme fra midtkonsollen og ikke bare opp eller
ned!!. Og så mye varme det kom... Dermed ble det slutt på
skraping av frontruten innvendig når man nærmet seg
Sokna eller Nesbyen på tur til eller fra fjells. Nesten samme
følelsen som å ha fått badstue, vel alt er relativt....
Særlig her i nord ble imidlertid slike endringer lagt merke
til. En annen viktig endring for oss nordboere var innføring
av stiftløs transistor tenning fra 1982 modellene. Dermed
ble kaldstartegenskapene for de som ikke vedlikeholdt bilene sine
godt, straks bedre (hvilket vel bidro til enda dårligere vedlikehold
ettersom bilene nå startet...stort sett). Bruk og kast var
på moten og GSA var og ble offer for dette. Geniale løsninger
krever sin pleie, men fornektes nettopp fordi de er så geniale.
Hvem bryr seg om rust i kanaler, når bilen fremdeles svever
og svever....
GSAen fikk i første omgang
kun 1299 motoren fra GSX3. Denne yter 65 hk ved 5500 om/min. Ellers
er det likt mht modeller som før: Pallas, X3, og Club (sistnevnte
fåes i break versjonen som aldri ble like populær som
GS break av naturlige grunner). GSA spesial finnes ikke til å
begynne med ettersom GS' en videreføres i denne utgaven fram
til 1981. Fra da av får spesialen 1129- motoren i de fleste
land. I Norge og sikkert andre land, har imidlertid GSA spécial
1299- motoren. Det ble også levert en rimelig sportsugave
kalt X1 med enklere interiør enn i X3, men i likhet med sistnevnte
hadde denne integrerte tåkelys i støtfangeren foran,
høye seter med nakkepute som var inkorporert som det heter...Utvalget
av girkasser besto av 4 trinns eller 5 trinns i en tettsteget versjon
(X3) eller lang versjon (Pallas). Alternativt kunne man få
en C-matic utgave à la DS-CX, dvs en tre trinns semi-automakasse.
For ordens skyld nevnes at det nå endelig leveres lettmetallfelger
til GSA. Disse er tidstypiske, helt i tråd med Citroëns
styling/formgivning- ideer fra den tiden, mao skikkelige fine, og
et must for entusiaster som ikke har Pallas-kapsler å sette
på....
Det ble produsert noen spesialutgaver
av GSA kalt "Tuner" sponset av Phillips og "Cottage"
basert på break. Med skotsk rutete interiør, dekorstriper
osv, er disse nå ettertraktede. Dessverre ble de såvidt
jeg vet ikke solgt nye i Norge.
GSAen ble produsert i relativt
stor antall frem til 1984. I 1985 ble salget strupet pga BX modellens
stadige utvidelser (eks. BX 19 GT, BX Break ol.) BX kom som kjent
i 1982 i Frankrike (September 1983 i Norge). BX 14 ble en direkte
konkurrent til GSA. Siste GSA som selges er 1986 modeller av varebilutgaven
dvs 3 dørs stasjonsvogner i noen ganske få land, Norge
ikke inkludert.
GSAen ble ikke produsert i mer
enn 576 000 eksemplarer. GSA er derfor en sjelden bil/bevaringsverdig
bil. Ergo kan dere som har lest dette, men ikke har GSA på
tomta, lese dette en gang til. Se litt på bildene og husk
at det ikke er for sent, de er å oppdrive og de er ofte (for
ikke å si alltid) uforskammet billige.
Til sammenligning ble GS'en produsert
i nesten 1,9 mill. eksemplarer. Sammen med GSA må GS modellene
i Citroëns øyne anses som en betydelig succes (2,5 millioner
biler kunne bare matches av 2 CV'en.). GS og GSA var på mange
måter modellen som økonomisk sett reddet Citroën
fra krisene i 70 årene. Allikevel er disse ofte glemt og neglisjert
blant mange entusiaster, godt nedkjørt ble de som regel sendt
til hogger uten videre tanker eller anger . Modellene fortjener
et løft i lys av sin kommersielle succes og sin originale
karakter. Slik klubben ser det koster de lite i anskaffelse, men
gir veldig mye i ren entusiast glede. Om ikke lenge er det bare
en håndfull igjen, og da er det for sent...
|