O m . C X
R e s u m é . a v
H i s t o r i e n .o m .C X

Ufordringen
I begynnelsen av 1970-årene sto Citroën foran nok en kjempeutfordring: Hvordan i all verden skulle man erstatte D-modellene med noe nytt?

Som skaper av de legendariske Traction Avant-modellene hadde Citroën uten tvil klart å videreføre sin innovative stil fra førkrigsperioden gjennom de fantastiske D-modellene lansert i 1955. Etter nærmere 20 år på markedet måtte imidlertid D-modellene nå få en avløser, slik markedet krevde. I løpet av sommeren (august) 1974 lekket de første bildene av den nye store Citroënen ut. Den store lanseringen av CX fant imidlertid først sted i oktober 1974 på den internasjonale bilutstillingen i Paris. Publikum hadde riktignok kunnet observere CX ute på veien, i det Citroën hadde organisert en testtur med 22 CXer tur retur Paris-Lappland.

Den alminnelige oppfatning var at Citroën hadde klart det igjen. I tråd med GS og SM modellene som Citroën hadde lansert få år tidligere, viste CX at designavdelingen hos Citroën tenkte avansert og utradisjonelt (tenk på detaljer som innoverbøyd bakrute, de nesten 3m2 store vindusflatene o.l.) og lå i forkant hva gjaldt forskning på lav luftmotstandsverdi. Selve navnet CX refererer seg faktisk til den franske betegnelsen for luftmot-stands-verdi.

Interiøret ble, ikke minst pga. instrumenteringens og satelittbetjeningens utforming, karakterisert som svært framtidsrettet, en karakteristikk som jo har vært synonym for Citroën. CXen videreførte også Citroën sine tradisjoner for å lage teknisk innovative biler (Diravi-styring osv..) med løsninger som senere skulle kopieres av andre. I denne sammenheng nevnes også at CXen var den første Citroën med tverrstilt motor.

CXen ble en umiddelbar suksess og mottok prisen for «årets bil». Designpriser som «award style auto» og ikke minst premier for sin innebygde sikkerhet, jfr. den tildelte «Prix de securitè», gir innblikk i hvordan den internasjonale motorpressen mottok bilen.


CX serie 1 (1974-85)
Ved introduksjonen i 1974 ble CX presentert i tre utgaver på de franske markedet og etterhvert også i andre land: CX 2000, CX 2000 «economique» og CX 2200 (som imidlertid først kom på markedet i 1975). Betegnelsene henspiller seg på motorstørrelsene til de velkjente motorene fra D-modellene som jo ble videreført i CX. Nye utgaver av CX introduseres imidlertid fortløpende, og allerede i løpet av 1975 bærer CX betegnelsene Confort, Super og Pallas. Senere i 1975 introduseres en version med dieselmotor: CX 2200 diesel.

I 1976 presenteres CX break, altså stasjonsvognen bygget på en lengre lest enn personbilutgavene (kalt berline). Stasjonsvognen fremstår som en av den aller største på markedet med et lastevolum på 2m3. Denne fåes dessuten i en «familiale» utgave, dvs som syv-seter. Salget av stasjonsvognene vil da også etterhvert utgjøre en solid andel av produserte og solgte CXer, ikke minst vil dette gjelde Norge. I 1976 introduseres også spesialmodellen CX 2400 Prestige som er en personbilutgave byggest på den 25 cm lengre stasjonsvogn lesten. Prestigene bygges av Heuliez, et firma som har ansvar for mange konverteringer av standard Citroëner. Prestigene kjennetegnes ved sitt limousin-pregede luksusinteriør, metallikk lakk, vinyltak osv . Senere i 1976 erstattes CX 2200 med CX 2400 Super og Pallas, i og med at også «standard» CXen har fått motoren fra Prestige modellen. Også denne er arvet av D-modellene. Samtidig introduserer Citroen sin halvautomatiske girkasse «C-matic» på CX modellene.

I 1977 introduseres CX 2400 GTI (i for injeksjon) som en av de første bilene på markedet som bærer denne betegnelsen. Foruten injeksjonsmotor kjennetegnes CX GTI ved sine egne farger (lys blå metallikk har vi vel alle sett), 5 trinns girkasse, sorte vinduslister, tåkelys og TRX lettmetallfelger. Denne injeksjonsmotoren monteres i Prestige, og president Giscard d`Estaing er den første til å få levert en slik bil. 2400 motoren leveres nå også i en Pallas IE. utgave. I 1978 erstattes CX 2200 diesel med en 2500 cm3 motor (økning fra 66 til 75 hester). Dette blir det første skritt mot et stadig økende salg av CX diesel på kontinentet. I 1979 introduseres en ny to liters motor i CX Reflex og CX Athena (bedre utstyrt med bl.a. 5-trinns girkasse). Denne motoren finnes også i enkelte Peugeot og Renault modeller. Stasjonsvognen fåes nå i Reflex utgaven. Samtidig «fødes» en ny spesialutgave kalt CX limousine, som er en Prestige- basert modell, men med diesel motor først og fremst og noe mer enkel utførelse. I 1981 finner den første beskjedne ansiktsløftningen sted på 1982 modellene. Ny og bredere forstilling fordrer mer markerte og utstående hjulbuer/forskjermer. Det monteres andre speil og alle CX får sidelister/fenderlister ol. som standard.

CX’ en noe endret (1983-1985)
I 1982 lanseres 1983 modellene under nye betegnelser i det Reflex omdøpes til CX 20 og Athena til CX 20 TRE eller CX 20 Pallas avhengig av markedet. Dieselutgaven heter nå CX 25 RD osv… I 1983 finner CX nye venner etter oppgradering av dieselutgavene gjennom minst montering av Turbo (95 hk). Bilen heter CX 25 TRD Turbo. Disse blir også produsert i den stadig så populære stasjonsvognutgaven. I 1984 økes cylindervolumet i 2400 motoren til 2500. Modellen kalles CX 25 GTI og Stasjonsvognen CX 25 TRI. I Pallasutgaven kombineres denne motoren helst med automatkasse. En spesialutgave «Leader», introduseres på kontinentet med egne interiørfarger og to tonet lakk. I oktober 1984 lanseres den utrolige CX GTI Turbo: 2500 motoren får turbo og yter nå 168 hk. CX Turbo får en markert spoiler på bakluken, spesialdesignede alu-felger, lakkerte støtfangere og et helt eget interiør i sort velur og med konvensjonelle runde instrumenter i steden for den typiske Citroën utgaven, som har vært mer eller mindre uendret siden 1974 og først sett i GS.

CX serie 2 (1986-1991)
I 1985 introduseres 1986-utgaven kjent som serie 2, eller «den neste generasjon CX». Utvendig kosmetiske endringer er mange og i tråd med tiden. Mest markert er: -fargeavstemte støtfangere i plast til erstatning for de gamle stålfangerne. -Sidelistene er mer markert/bredere og dessuten like på alle modeller. -Kanalene kles med sorte plastskjørt. -Speilene er voldsomt profilerte. -Hjullokkene bak er større og nå i plast. osv osv

Interiørmessig skjer det også store forandringer. Stilen beholdes, men instrumenteringen blir mer konvensjonell, dvs alle modellene får runde instrumenter. Satellitt-betjening beholdes, men endres noe, midtkonsollen er langt mer markert, radioen flyttes ned mellom forsetene, setene er tegnet om osv.

Turbo utgaven og etterhvert også GTI får dessuten egne seter (VIP interiør) som senere blir en populær tilleggspakke i andre modeller.

CXen får en ny 2,2 liters motor (en endret 20-motor) i CX 22 TRS som denne populære utgaven heter. CX 20 kalles nå CX 20 RE. Betegnelsene Pallas blir borte, men Prestigen videreføres. For øvrig blir ABS bremser nå tilgjengelig på CX. Stasjonsvognen kommer etterhvert med alle motorer unntatt med bensin turbo.

I 1987 får CX Turbo innmontert en ladeluftkjøler i tillegg til alt annet. Bensinutgaven kalles nå CX 25 GTI Turbo 2. I tråd med dette heter CX diesel turbo nå CX 25 TRD Turbo 2 og er den raskeste dieseldrevne serieproduserte personbilen i verden.

I 1989 går det mot slutten for CX for å gjøre plass til en fremtidig legendarisk Citroen, nemlig XM. Modellrekken skrumper inn. CX Croisette med 2,5 liters motor og eget velur interiør er imidlertid en gunstig priset modell som viser seg å bli populær i det siste produksjonsåret av personbilutgavene. Stasjons-vognutgavene produseres imidlertid frem til lansering av XM Break i 1992 utgaven. I Norge utgjør varebil salget en større andel enn noensinne av CX salget. CX breakèn bærer nå betegnelser som TGE og TGI.

Noen fakta om produksjonen
I alt ble det angivelig produsert 1 042 460 CX. De aller fleste i Frankrike, men produksjon (montering) fant sted også i Marokko, Spania, Portugal, Chile, Indonesia og Thailand.